Nordmarkgodset solgte i 1754 Rød gård (i Oslo), men beholdt fallrettighetene gården hadde i Lysakerelven. Rød gård har gitt opphav til bydelsnavnet Røa.

En gang før 1797 ble det satt opp en oppgangssag ved Holtet.
Sagen sto trolig på tre pilarer og en støttemur. En av pilarene står fortsatt. Den er 7 meter høy og veier anslagsvis 150 tonn. Se bilde. Det må ha blitt fraktet store mengder stein til stedet i forbindelse med byggingen. Dette hadde Nordmarkgodset råd til.

Det ble også bygget en stor steinkistedemning i elven 30−40 meter ovenfor sagen. Vannet fikk dermed et fall på 3,5 meter. En steinkistedemning består av en kasse med tømmervegger som er fylt med stein, en kiste. Demningen ble forankret på sidene i hardt fjell. Dette fjellet er en lavabergart, en magmagang, som er hardere enn kalk- og leirskiferen som ellers dominerer i området. Dammen var 40 meter bred og 150 meter lang. Den strakte seg opp til Melumøra, i nærheten av Melumbrua (Se kart). Her rant elven ut i sagdammen, og det ble sandbanker. En sandbanke kalles ofte en ør, og da har vi forklaringene på navnet Melumøra. Med den store dammen kunne man få en jevn tilførsel av vann til saga det meste av året.

Konene på stedet brukte dammen ved Holtet, og Ørakulpen ovenfor, også kalt stampen, til tøyvask.

I 1864 var det fire mann med sagmesterbrev som arbeidet på Holtesaga.

Husmannsplassen Holtet var bolig for sagmestere.

Virksomheten stoppet, ifølge heftet Lysakerelva (Lysakervassdragets venner 2020), i 1875. Da ble sagen utkonkurrert av sager som hadde sirkelsag.

På folderen Fra Fossum til Jar står det at sagen sysselsatte syv mann i 1885, noe som indikerer at virksomheten varte lenger enn 1875.

Se også Sagbruksnæringen i Bærum der det blant annet står mer om oppgangssagen.

Kilder:

Opplevelser langs Lysakerelva

Fra Fossum til Jar

Lysakervassdragets venner. (2020). Lysakerelva

Informasjonsplakat ved Melum bru